Jeg besøkte Eikeli videregående skole på de to utplasseringsdagene. Jeg valgte Studiespesialiserende, (SSP). Skolen ligger ved siden av Eikeli barneskole, ved Nadderudveien, i Bispeveien. Siden jeg bor i Gen. Fleischersvei, er det ikke så langt å gå. Jeg brukte sånn ca 15 minutter på å gå til skolen. Jeg forventet at jeg ville få en omvisning rundt om i skolen, og få vite om de like fagene som de har.
Første dag ble vi tatt imot i inngangen av skolen av en dame som tydeligvis var rådgiver. Vi ble vist ned til kantina, og videre til auditoriet, der hvor vi hørte på et foredrag. Foredraget var om Studiespesialiserende og selve fagene, og det var noen lærere som hadde foredraget.
Etter foredraget fikk vi en kort pause, og neste time hadde vi økonomi og rettslære, da fikk vi en oppgave om å lage en plakat om et produkt, i grupper. Gruppen min valgte iPinguin. Vi fremførte plakaten etter at vi var ferdige. Etter den timen fikk vi spisepause, da kunne vi spise maten vår, dra ned på Rimi, eller kjøpe mat i kantina.
Timen etter lunsjen hadde vi engelsk, da fikk vi vite om de ulike veiene engelsk du kan velge, f.eks internasjonal engelsk. Neste time hadde vi samfunnfag i auditoriet. Etter det var dagen ferdig, og vi gikk hjem.
Den andre dagen møtte vi opp i biologi-rommet, der hvor vi hadde en miniforelesing i samfunnsøkonomi. Så fikk vi en liten pause. Etter det hadde vi fysikk, hvor vi gjordde et forsøk med en pendel. Deretter hadde vi lunsj. Så hadde vi IKT, hvor vi lagde vår egen hjemmeside ved hjelp av photoshop, vi jobbet med en 3. klassing hver. Siste fagtime hadde vi biologi, da dissekerte vi dyreorganer. Og sist i dagen hadde vi en oppsummering av de to dagene i auditoriet.
Det var noen mål for de to dagene:
-"I realfag vil vi gi deg innblikk i de realfag du kan velge."
-"I språkfag vil du få vite hvilke språkkunnskaper du trenger i videre studier og yrkevalg og hvilke valgmuligheter som finnes."
-"I samfunnsfag/økonomi økten vil du få smakebiter fra noen av de fagene skolen tilbyr."
Jeg føler at vi fikk gjennomgått de målene gjennom perioden. Vi fikk ett innblikk i hvilke realfag man kan velge, om språkkunnskaper og hva man trenger i videre studier, også fikk vi en smakebit på samfunnsfag og økonomi. Jeg synes at skolen ganske gammel og litt kjedelig, den minner meg veldig mye om Eikeli barneskole med murstein som vegger. Jeg synes at S.S.P. var relativt greit, det var nesten det samme som vi har på ungdomsskolen. Hvis man velger S.S.P. kan man bli nesten hva som helst i jobber. Jeg har mer lyst til å begynne på nadderud, siden jeg er ikke så stort fan av russefeiring, men stort sett er det en grei skole.
Fail Bloggen
FAILFAILFAILFAILFAILFAILFAILFAILFAILFAILFAILFAILFAILFAILFAILFAILFAILFAILFAILFAILFAILFAILFAILFAILFAILFAILFAILFAILFAIL
Fail
tirsdag 14. desember 2010
onsdag 3. november 2010
Naturfags rapport
Glødende flis i reagenserglass med brunstein og hydrogenparoksidløsning.
Hensikten med dette forsøket var at vi skulle få kjennskap til oksygengass. Vår hypotese var at det ville ta fyr.
Vi brukte: en gassbrenner, en lighter, klypetang, en treflis, et reagenserglass, bunstein og hydrogenparoksidløsning.
Hvordan vi gjorde det: Vi tente lighteren og fikk i gang gassbrenneren, da tok vi klypetangen og tok fatt i treflisen. Vi tente på treflisen og vi blandet brunstein og hydrogenparoksidløsning i et reagenserglass. Deretter tok vi den glødende flisen oppi reagenserglasset. Vi observerte at det sa et lite "poff" da vi puttet treflisen oppi reagenserglasset.
Vi hadde rett, det ville ta fyr. Vi fant ut at når man blander brunstein og hydrogenparoksid, dannes det oksygengass, som gjør sånn at den glødende treflisen blir tent igjen.
Hensikten med dette forsøket var at vi skulle få kjennskap til oksygengass. Vår hypotese var at det ville ta fyr.
Vi brukte: en gassbrenner, en lighter, klypetang, en treflis, et reagenserglass, bunstein og hydrogenparoksidløsning.
Hvordan vi gjorde det: Vi tente lighteren og fikk i gang gassbrenneren, da tok vi klypetangen og tok fatt i treflisen. Vi tente på treflisen og vi blandet brunstein og hydrogenparoksidløsning i et reagenserglass. Deretter tok vi den glødende flisen oppi reagenserglasset. Vi observerte at det sa et lite "poff" da vi puttet treflisen oppi reagenserglasset.
Vi hadde rett, det ville ta fyr. Vi fant ut at når man blander brunstein og hydrogenparoksid, dannes det oksygengass, som gjør sånn at den glødende treflisen blir tent igjen.
torsdag 14. oktober 2010
Debattartikkel, rike og fattige
Skille mellom rike og fattige er et stort problem i samfunnet. Mange synes at det skal være skille og mange synes at det ikke skal være skille.
De rike har jobbet hardt for utdanning. Når en tar høy utdanning, blir man utestengt fra lønn så lenge man studerer. Det er veldig hardt å studere og mange må ha en jobb ved siden av, for de trenger penger. De som har høy utdanning burde få penger igjen for alt slitet de har holdt på i 2 - 8 år i studien. Samfunnet trenger også flere høyutdannede folk, så da burde man bli litt fristet til å ta høy utdanning. De jobbene som man trenger høy utdanning til er som regel veldig tøffe, og da fortjener man høyere lønn enn en som har lav utdanning. Det burde være skille mellom fattige og rike.
Mange fattige har ikke hatt muligheten til utdanning. Det er mange som er fattige som ikke har penger til utdanning, og da har de ikke sjansen til å komme ut av fattigdommen. Det er feil at det skal være skille mellom rike og fattige, for mange rike har rike slektninger som gir dem penger, og da trenger de ikke å få seg jobb, og da hjelper de ikke samfunnet. Hvis det ikke hadde vært skille mellom fattige og rike, hadde man fått nesten samme lønn på hvilken som helst jobb. Da ville flere bli f.eks. lastebilsjåfør eller bonde. Da hadde flere valgt en jobb som er gøy eller har lyst til å gjøre istedenfor å bare gå for en jobb man tjener mest penger på. Det burde ikke være skille mellom rike og fattige.
Et eksempel på skille mellom fattige og rike, er østkanten og vestkanten. Det er på vestkanten hvor de rike bor. Østkanten er som regel der hvor de fleste innvandrere bor. Det er også billigere å bo på østkanten enn på vestkanten. På østkanten er det lavt tilbud om skole og utdanning, det gjør det vanskelig for de fattige innvandrerne å komme ut av fattigdommen.
Argumentene mot skille mellom fattige og rike, er mye bedre enn de som er for skille. Det er mye viktigere å hjelpe en fattig gutt, enn å gi en rik gutt mer penger. Det er mange fattige som ikke har mulighet til utdanning, og det skaper stort skille mellom rike og fattige i samfunnet. Jeg synes at det skal ikke være for stort skille mellom rike og fattige.
De rike har jobbet hardt for utdanning. Når en tar høy utdanning, blir man utestengt fra lønn så lenge man studerer. Det er veldig hardt å studere og mange må ha en jobb ved siden av, for de trenger penger. De som har høy utdanning burde få penger igjen for alt slitet de har holdt på i 2 - 8 år i studien. Samfunnet trenger også flere høyutdannede folk, så da burde man bli litt fristet til å ta høy utdanning. De jobbene som man trenger høy utdanning til er som regel veldig tøffe, og da fortjener man høyere lønn enn en som har lav utdanning. Det burde være skille mellom fattige og rike.
Mange fattige har ikke hatt muligheten til utdanning. Det er mange som er fattige som ikke har penger til utdanning, og da har de ikke sjansen til å komme ut av fattigdommen. Det er feil at det skal være skille mellom rike og fattige, for mange rike har rike slektninger som gir dem penger, og da trenger de ikke å få seg jobb, og da hjelper de ikke samfunnet. Hvis det ikke hadde vært skille mellom fattige og rike, hadde man fått nesten samme lønn på hvilken som helst jobb. Da ville flere bli f.eks. lastebilsjåfør eller bonde. Da hadde flere valgt en jobb som er gøy eller har lyst til å gjøre istedenfor å bare gå for en jobb man tjener mest penger på. Det burde ikke være skille mellom rike og fattige.
Et eksempel på skille mellom fattige og rike, er østkanten og vestkanten. Det er på vestkanten hvor de rike bor. Østkanten er som regel der hvor de fleste innvandrere bor. Det er også billigere å bo på østkanten enn på vestkanten. På østkanten er det lavt tilbud om skole og utdanning, det gjør det vanskelig for de fattige innvandrerne å komme ut av fattigdommen.
Argumentene mot skille mellom fattige og rike, er mye bedre enn de som er for skille. Det er mye viktigere å hjelpe en fattig gutt, enn å gi en rik gutt mer penger. Det er mange fattige som ikke har mulighet til utdanning, og det skaper stort skille mellom rike og fattige i samfunnet. Jeg synes at det skal ikke være for stort skille mellom rike og fattige.
onsdag 22. september 2010
Hvorfor ble det krig i 1914?
Det var mange land i Europa på 1900-tallet som så på hverandre som konkurrenter, og at mange land hadde kolonier førte til konflikter. Ingen hadde lyst på krig, så de startet å gjøre seg klare hvis det skulle bli krig. Siden de var mistenksomme, begynte noen å "spille på lag" med hverandre, sånn at de kunne føre seg litt tryggere, de "lagene" kalles allianser. Det var to allianser, Trippelalliansen som besto av Tyskland, Østerrike-Ungarn og Italia, Trippelententen som besto av Storbritannia, Frankrike og Russland. Men i 1914 var det en serbisk student som het Gaurilo Princip, han var med i en hemmelig gruppe som het "Svarte Hånd". Han kjempet for at Bosnia, hvor det var mange serbere, skulle løsrive seg fra Østerrike-Ungarn. På dagen 28. juni 1914 drepte han den Østerriske tronfølgeren Franz Ferdinand og kona hans. Litt senere erklærte Østerrike krig mot Serbia. Siden det var så mange som var på lag med hverandre, ble de også dratt med i krigen, og siden mange av de landene hadde kolonier i Afrika og Asia, blir det kalt en verdenskrig.
mandag 20. september 2010
Pizza
Pizza er en Italiensk rett som består av en bunn, som er oftest laget av hvete, med ulikt fyll på, for eksempel tomat, ost og kjøtt. De vanligste pizzaene består av: tomatsaus, ost, kjøtt og noen grønnsaker. Retten kommer hovedsakelig fra Italia med tynn bunn, men så har den blitt videreutviklet til USA, som har tykkere bunn og mer fyll. Etter det har pizzaen spredd seg over hele verden og fått med seg ulike fyll og kommet som hurtigmat. Pizzaer er som regel runde, men det går an å lage pizza i en form hvor den blir firkantet. Pizza spises nå over hele verden i ulike sammenhenger, enten hjemmelaget, stekt frossenpizza, resturangpizza som tas med eller spises på resturangen. I Norge er "Pizza Grandiosa" den mest solgte dypfryste pizzaen. I perioden 1980-2005 her det blitt solgt 260 millioner Grandiosapizzaer. Det blir solgt rundt 27 millioner Grandiosapizzaer årlig.
Underbukser
Underbukser er et klesplagg som man har på seg under buksen, (hvis man vil). Underbuksenes hovedfunksjon er å kunne oprettholde en hygene i underlivet, det gjør at man slipper å bytte bukser hele tiden. Det finnes veldig mange forskjellige underbukser, for eksempel: truse, boxershorts, tanga, stringtruse og jockstrapp. Truse er en underbukse som kansje er mest brukt av jenter. Trusen kjennetegner at den har en åpning for hvert ben. Boxershorts er en underbukse hvor underbuksebenet er lange, lengden varierer fra nesten truseaktig til knelengde. Boxershortsen er kansje mest brukt av gutter. Tanga er en liten bikinitruse med høy skjæring. Tangaen har tynne stropper langs sidene og brukes mest av kvinner, selv om det finnes versjoner for menn. Stringtruse er en truse for damer med et spesielt snitt slik at rumpa er dekket av minimalt stoff. Jockstrapp er en støttende underbukse for menn som deltar i idrett, hvor jockstrappen beskytter pung og penis i ulike sporter.
søndag 19. september 2010
Kofferter
En koffert er en stiv, eskelignende veske med lås, lokk og håndtak. En koffert blir mest brukt til oppbevaring og transport av bagasje under reiser. Den moderne kofferten er av skalltype, det vil si at den er laget av et plastikkskall utenpå. Det finnes myke kofferter som har glidelås, de er ofte lettere enn skalltype kofferten. På engelsk heter ordet "koffert", "suitcase". Gjennom tidene har stoffet på kofferten variert, fra blandt annet: ull, lær, skinn, papp og plast.Mange kofferter nå har blitt utstyrt med to eller fire hjul, og forskjellige typer hanker som gjør det lettere å dra den med seg. De vanligste koffertene i dag består av: 100% kunststoffer. Formen på de nyere utgavene av kofferter er ofte litt mer avrundet enn eldre kofferter, for da er det lettere å rengjøre den, og da er den tilpasset moteriktig design.
Abonner på:
Innlegg (Atom)